Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke finansskatten med en halv milliard kroner. Det skaper bekymringer i finansnæringen.

– Norsk finansnæring er avgjørende for det øvrige næringsliv i Norge. Uten konkurransedyktige rammebetingelser, vil næringens evne til å bidra til nødvendige investeringer i næringslivet forøvrig. En svakere norsk finansnæring vil i mindre grad være i stand til å bidra til den omstillingen og endringen norsk næringsliv står midt oppe i, skriver Finans Norge i sitt høringsinnspill til næringskomiteen på Stortinget.

Organisasjonen stiller seg overraskende til at regjeringen i sitt budsjett foreslår å øke skatteulempen for finansnæringen gjennom at selskapsskatten opprettholdes på 25 prosent, mens næringslivet generelt får redusert sin skatt fra 23 til 22 prosent.

– Gjennom dette forslaget har norsk finansnæring fra neste år ha 30% høyere arbeidsgiveravgift, og 15% høyere selskapsskatt enn alt annet næringsliv.

Dette mener organisasjonen bidrar til å svekke symmetrien i skattesystemet, gjennom at både selskapsskatten og skatt på utbytte økes i finansnæringen.

Ignorerer politisk enighet

Finans Norge viser til at det i skatteforliket var bred politisk enighet om at provenyet på finansskatten skulle være på 3,5 milliarder kroner. Men i forslag til statsbudsjett for 2019 økes denne til i overkant av 4 milliarder.

– Man går dermed bort fra Stortingets vedtak om at endringer i finansskatten skal skje innenfor samme skatteproveny som i dag, skriver Finans Norge.

I sitt innspill ber organisasjonen komiteen om å slå fast at provenyet fra skatteforliket skal stå fast, og at den økte selskapsskatten som foreslås innført, bør følges opp med at arbeidsgiveravgiftelementet i finansskatten fjernes.

En omlegging av dagens forhøyede arbeidsgiveravgift vil være viktig for de tydelige skadevirkninger dagens finansskatt har for spesielt lokalbanker og sparebanker. Disse institusjoner er av særlig stor betydning for lokalt næringslivs tilgang til finansiering og økonomifaglig kompetanse.

Vil ha færre barrierer

Organisasjon etterlyser også en regulatorisk sandkasse for Fintech (finansteknologi) som vil styrke mulighetene til å drive innovasjon og forretningsutvikling innen finansteknologi, uten hinder fra aktuelle regulatoriske barrierer.  Slike ordninger er ifølge Finans Norge etablert i våre naboland.

– Gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett gjentas lovnaden om at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for FinTech i løpet av 2019. Det er imidlertid ikke tidfestet når dette skal skje. Finans Norge er bekymret for fremdriften, og viser til at også Stortinget tidligere i år har etterlyst større handlekraft og raskere tempo i dette spørsmålet.

Ønsket er at næringskomiteen skal være en pådriver for en rask etablering av en slik ordning.

– Følg anbefalingene

Komiteen bør også bidra til at Kapitaltilgangsutvalget anbefalinger for å øke næringslivets kapitaltilgang og effektivisere kapitalmarkedets funksjonsmåte følges opp.

Organisasjonen mener at det i statsbudsjettet ikke gis noen konkret oppfølging av anbefalingene fra rapporten.

– En forbedring av det norske kapitalmarkedet er viktig for å øke næringslivets omstillingsevne og stimulere til økt gründerskap og innovasjon.

Følgende anbefalinger fra utvalget mener Finans Norge spesielt bør spesielt prioriteres:

  • Utformingen av norsk regulering bør, i tillegg til å vektlegge finansiell stabilitet, så langt som mulig ta hensyn til norske bankers konkurranseevne i lokale markeder. Avvik i reguleringer fra praksis i EØS-området bør begrunnes særskilt.
  • Forslaget til ny finansavtalelov bør tas opp til ny vurdering, og det bør gjøres en full konsekvensutredning.
  • Norge bør følge regelverksutviklingen i EU og sikre rask og effektiv innføring av regler om verdipapirisering i Norge, slik at norske finansforetak og investorer får fullverdig tilgang til denne muligheten. Sikker og transparent verdipapirisering kan øke størrelsen på obligasjonsmarkedet, og dermed gjøre markedet mer attraktivt for nye utstedere i forlengelsen av økt likviditet.
  • Regelverket for låneformidlingsplattformer bør klargjøres ytterligere, og utilsiktede hindringer for etablering og drift av plattformer både for lån og egenkapital bør fjernes. I påvente av et felleseuropeisk regelverk for folkefinansiering bør det vurderes å etablere et norsk regelverk både for låne- og egenkapitalplattformer. I utformingen av et eventuelt norsk regelverk bør det ses hen til våre naboland.
Annonse