Betaler allerede titalls milliarder til staten.

Bare to dager før MarineHarvest kunngjorde samarbeidet med den kinesiske nettgiganten Alibaba om distribusjon av norsk laks til kinesiske forbrukere, la Sjømat Norge fram sitt høringsinnspill for næringskomiteen på Stortinget.

I sitt innspill uttrykker organisasjonen bekymring for statens ønske om en særskatt på fiskerinæringen. 

– Sjømat Norge advarer mot en historisk omfordeling av skatt i disfavør av kystsamfunnene og kystens næringsliv, og minner om at investeringer som vris bort fra kysten og Norge, kan svekke våre muligheter til å innfri visjonen om vekst og utvikling i de marine næringer, heter det i innspillet. 

Ifølge direktør for næringsutvikling og samfunnskontakt Aina Valland i Sjømat Norge ser det i skrivende stund ut til at eksportomsetningen av fisk vil nå 100 milliarder kroner i 2018. I fjor var det like i underkant. Valland forteller at næringen sender 35 millioner fiskemåltider ut av landet hver eneste dag.

I dag betaler havbruksnæringen store summer til det offentlige for tillatelser til å få drive produksjon. Disse pengene går inn i Havbruksfondet som så fordeler det meste av midlene til kommunene og fylkene der det er havbruksvirksomhet. Ifølge Valland får enkelte kommuner opp mot 70 og 100 millioner kroner utbetalt i år.

Her finner du den totale oversikten over utbetalinger fra fondet til kystkommunene.

Mener pengene bør gå til innovasjon

I april varslet regjeringen at staten vurderer grunnrenteskatt på fiskerinæringen. Prosessen begynte i Finansdepartementet, men er flyttet til en NOU som fram til 1. november neste år skal vurdere forskjellig typer skattelegging av næringen. 

– Vi vet at Finansdepartementet mente at det var flere milliarder som kunne hentes inn til statskassen. I mandatet til NOU-utvalget framgår det at kommunenes inntekter fra Havbruksfondet kan bli avregnet mot de andre overføringene fra staten. Innføring av en særskatt på havbruk betyr dermed i realiteten at kommunene risikerer å miste ekstramidlene som de i dag får fra fondet. Det er store beløp det er snakk om, sier Valland til Næringspolitik.no. 

Hun viser til Salmar ASA som i fjor hadde et overskudd før skatt på over tre milliarder kroner. Store deler av disse brukes til å investere i foredling av fiskeprodukter og øke utnyttelsen av restråstoff fra fiskeindustrien til mel og olje til bruk i blant annet dyrefor.

– De henter ut penger fra overskuddet for å investere i denne fabrikken, og så får denne verdiøkning. Vi frykter at innføring av en en ny særskatt i realiteten vil innebære at staten trekker penger fra kysten og inn til statskassa. Redusert tilgang på kapital lokalt vil redusere muligheten til innovasjon og utvikling i næringen og distriktene – i tillegg til at kommunene selv mister inntekter.

Vil samarbeide om tiltak

I tillegg til laksepengene som går inn i Havbruksfondet, betaler næringen tosifrede milliardbeløp i ordinær bedriftsskatt og øvrige skatter og avgifter, anslagsvis 15 milliarder kroner i året.

Valland peker på at det istedenfor å innføre en hemmende særskatt vil være klokere at næring og myndigheter går sammen om tiltak som øker aktiviteten i sjømatnæringen, ikke demper den. Det vil på sikt øke verdiskapingen og skatteinngangen mye mer. 

– Vi ønsker å jobbe for å høste mer fisk, øke havbruksproduksjonen og å videreutvikle produkter i Norge. Det gir flere arbeidsplasser, høyere skatteinntekter og mer inntekter fra eksport. 

Annonse