– Å gi TV 2 penger på feil grunnlag kan få store konsekvenser for norsk mediemangfold fremover

Kommentar: Vi kan se gjennom fingrene når en tenåring kjøper bukser til 700 kroner, og sier til foreldrene at den koster 1000. Men vi kan ikke sitte å se på når en betydelig norsk TV-aktør gjør tilsvarende med penger som kommer fra skattebetalerne.

Det er flere forhold ved den nye allmennkringkasteravtalen som er signert mellom staten og TV 2 som er problematiske. Blant annet gjør mangelen på åpenhet rundt regnestykket som skal legitimere statsstøtte at det er umulig å ettergå om nyheter faktisk er et underskuddsprosjekt for TV 2.

For at TV 2 skal få statsstøtte er det nemlig en forutsetning at nyhetene er et underskuddsprosjekt, og at det kun er nettokostnadene ved allmennkringkastingsoppdraget som dekkes. Men TV 2 har ennå ikke vist tall som bekrefter dette, noe som sår tvil om realiteten i regnestykkene.

Det har heller aldri vært et reelt alternativ for TV 2 hverken å slutte med nyheter, eller å flytte fra Bergen.

Olav Sandnes har ved flere anledninger uttalt at TV 2 skal satse tungt på nyheter. Blant annet da han tiltrådte som sjef for kanalen. «Det sitter i TV 2s dna å være nyhetsbasert og ha en egen nyhetsredaksjon. Det skal vi definitivt ha fremover også», sa han da. Også da TV 2s 2020-strategi ble presentert, var dette budskapet. Nyhetskanalen, som TV 2 har opprettet på helt eget initiativ, løftes også frem som en formidabel suksess – også kommersielt – av TV 2-ledelsen selv.

Nå nylig uttalte også Sandnes til Medier24 at «Vi har hele tiden planlagt at vi skal ha hovedsete i Bergen og har aldri hatt noen plan B. Den har aldri ligget i noen skuff – enten hos meg, hos styret eller hos eierne.»

Oppgavene som nå skal dekkes under allmennkringkasteroppdraget, og som norske skattebetalere skal betale 135 millioner kroner for, er altså kommersielle tiltak TV 2 uansett ville gjennomført. Med eller uten penger fra staten.

Vi mener prinsippene som ligger til grunn for TV 2-avtalen bryter med EØS-reglene for statsstøtte. Vi har vært tydelige på dette lenge, men vi har ikke nådd frem. Dette er en viktig prinsipiell sak, derfor mener vi nå det er viktig med en uavhengig vurdering av beregningsgrunnlaget for statsstøtte til TV 2. Å gi TV 2 penger på feil grunnlag vil virke konkurransevridende og mot sin hensikt. Det kan få store konsekvenser for norsk mediemangfold fremover. Vi velger derfor å klage avtalen inn til Esa.

Det er spesielt de regnskapsmessige prinsippene som ligger til grunn for avtalen og måten støtten til TV 2 beregnes på, vi mener bryter med EØS-reglene.

Når TV 2 selger reklame, er en seer en seer. Reklamekjøperne må betale samme pris enten seeren er 35 eller 55 år. Men, når TV 2 skal få penger av staten, skreddersyr de helt egne modeller for hvordan de skal føre inntekter på nyheter. Disse modellene får det til å se ut som nyheter er mindre lønnsomt enn det egentlig er.

I avtalen som er gjort med staten, vil for eksempel en seer på 50 år være langt mindre verdt enn en seer på 35 år. Det til tross for at 67 prosent av alle som ser nyhetene på TV 2 er over 50 år og at TV 2 ikke gjør en tilsvarende vekting av seergrupper ved salg av reklame. Når en slik modell legges til grunn ved beregningen av støtten til TV 2, bryter det med EØS-reglene for statsstøtte.

Derfor blir dette litt som en tenåring som kjøper bukse til 700 kroner, og sier til foreldrene at den kostet 1000. Det er ganske fint å sitte igjen med 300 kroner til fest og moro, men i TV 2s tilfelle er det faktisk skattebetalernes penger som går rett til festen. Det kan neppe være hensikten med allmennkringkasteroppdraget.

Innlegget er først publisert i Dagens Næringsliv. Gjengitt med artikkelforfatters tillatelse.

Annonse