EL TORO PÅ STORTINGET

Det er ikke mange årene siden Stortinget ble forbundet med grå, kjedelige middelaldrende menn. Med stresskoffert, sleik og bakfull ånde etter sene nattetimer konspirerende med journalister på Tostrupkjellern.

Nå derimot venter vi i spenning på at en ung, edruelig mann skal avgjøre sitt partis og landets skjebne – rødt eller fortsatt blått. Forsidene i tabloidene er fylt med politikk, politikere og politiske saker. Hvor lenge er det siden? Lenge.

Som i Ernest Hemingways debutroman «Solen Går Sin Gang» dreier det seg om unge menn som utfordrer. Ikke oksene i Spania, men bedehusmiljøet i Norge.

«Den tapte generasjonen» ledere i Kristelig Folkeparti skal gi oss et nytt statsbudsjett. Samtidig fylles fortauet i Akersgaten bak Stortinget av hastende ledere og rådgivere for alle de viktigste foreninger, organisasjoner og forbund i landet. På vei til høringer med stortingets komiteer. 3 minutter foran en tålmodig lyttende komite bestående av nysgjerrige folkevalgte som stiller tre-fire viktige spørsmål og får enda viktigere svar. Snakk om å ta tyren ved hornene.

Vi funderer på hva finansdepartementets eksperter tenker når de får henvendelser fra fraksjonene med spørsmål om effekter av de merkeligste, for lengst utdaterte skatter eller nye, kreative avgifter.  For i sluttbehandlingen av budsjettet i midten av desember (14.?) behøves salderinger. Da er det greit å kunne fyre av en overraskende budsjett-salutt.

Vi føler med bransjer, foreninger og organisasjoner som plutselig kan få en avgift eller skatt totalt uforberedt inn fra venstre eller ovenfra helt i det blå, som ble til i en sen salderingstime.

Vi savner derfor av og til fortiden med de sene timene på Tostrupkjellern hvor politikk ble til og fornuft resonnert. På den annen side kan man ikke få begge deler – både ansvarlig demokrati og «full» fornuft. Det har VG´s journalister tydelig dokumentert i boken om Arbeiderpartiet som nå drukner i mediekampen om å kristne venstresiden i norsk politikk.

Hva ville Ernest Hemingway skrevet om Hareide, Solberg og Gahr Støre?

Kanskje at «solen går sin gang» – over Stortinget for «den tapte generasjonen» kristensosialister som opplever sine siste 15 minutter i skinnet. Før «Den Gamle Mannen» eventuelt tar over makten etter «forfatterens mor Grace» som elsket sin «sønn» av hele hjerte men bare fikk hat tilbake?

Annonse