Kommentar: I Jeløyaplattformen står det at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Men hvor reflekteres dette i utkastet til statsbudsjettet?

Europa skal omstilles fra dagens lineære økonomi, der vi produserer, forbruker og kaster stadig mer, til en sirkulær økonomi, der vi holder ressurser i kretsløp ved å produsere kvalitet, reparere, oppgradere, låne, leie, leaser og deler med hverandre.  Denne ukens votering i EU-parlamentet om reduksjon av plast og forbud mot enkelte engangsartikler i plast er bare et eksempel på hva som vil komme av tiltak fra EU.

Vi kan ikke undervurdere hva en sirkulær omstilling vil bety både for europeisk og norsk næringsliv.  Økt vekst med mindre bruk av ressurser betyr endring for mange av dagens forretningsmodeller.

Men hvorfor er ikke begrepet nevnt i statsbudsjettet?  Og hvorfor tar det så lang tid med å få på plass en nasjonal strategi?

Virke har lenge etterlyst at norske politikere må se potensialet i en sirkulær økonomi.  Begrepet treffer langt flere bedrifter enn det klimapolitikken gjør, og er en mulighet for å inkludere flere bransjer og bedrifter i det grønne skiftet.  Samtidig er det ifølge EU store muligheter for arbeidsplasser og verdiskaping. Altså mer enn noensinne forening av miljø- innovasjon, sikkerhet- og næringspolitikk.

Hovedvekten av næringslivet har i dag få insentiver til å investere i miljøomstilling, og det trengs en dytt for å få flere virksomheter til å satse på sirkulær økonomi. Svært mange av Virkes medlemmer opplever å ikke ha noen incentiver i det hele tatt. Tvert imot koster det å investere i mer miljøvennlig drift, tjenester og varer.  Vi har derfor tatt til orde for at man må tenke helt nytt om virkemidler som treffer bredden av næringslivet. Ved å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt kan man stimulere til økte investeringer i tiltak som bidrar til reduserte utslipp, lavere energiforbruk eller på annen måte reduserer virksomhetens samlede miljøbelastning.

For å fremme miljørelaterte investeringer kan det være hensiktsmessig å innføre en Miljøfunn-ordning etter modell av Skattefunn, eller å vurdere innretningen på dagens Skattefunn,

På oppdrag fra Finansdepartementet har Samfunnsøkonomisk Analyse gjennomført en omfattende ekstern evaluering av Skattefunn, overlevert Finansdepartementet i juli 2018. I forslaget til statsbudsjett varsler regjeringen at den vil gjennomgå rapporten og anbefalingene og komme tilbake med eventuelle endringsforslag.  I denne vurderingen bør det reflekteres om hva som skal til for å få Norge til å bli det foregangslandet på sirkulær økonomi Regjeringen har satt som eget mål.

Camilla Skjelsbæk Gramstad er miljøansvarlig i Virke

Annonse