KS Bedrift utfordrer regjeringen med fire forslag for å øke plastgjenvinningen

80.000 tonn plast blir ikke gjenvunnet, men blir kjørt på forbrenningsanlegg. Medlemmene i KS Bedrift gir regjeringen fire forslag som kan hindre dette.

Bruken av plast og gjenvinning av materialet er et økende problem. Tidligere denne uken meldte NRK at gjenvinningsanleggene fylles opp av hardplast. Altså ikke den type plast som resirkuleres fra emballasje, men som brukes i for eksempel leker eller i utemøbler.

I dag blir 25 prosent av husholdninsplasten sortert ut, men skal vi nå målet om 65 prosent materialgjenvinning må veldig mye mer av all plasten sorteres. Problemet er bare at ingen vil ha det, plasten fyres opp til fjernvarme eller deponeres.  Problemet er bare at ingen vil ha det, plasten fyres opp til fjernvarme eller deponeres. 

Direktør for avfall og gjenvinning Svein Kamfjord i KS Bedrift advarer politikerne mot å slepe føttene etter seg.

– Vi har et tidsvindu vi må utnytte, hvis ikke blir dette bare politiske symboler, sier Kamfjord til Næringspolitikk.no.

Da NRK tidligere i uken rapporterte om saken, sa statssekretær Sveinung Rotevatn i klima- og miljødepartementet til NRK at det vil ta tid å nå målene, og at det kan hende at det må flere virkemidler til for å få fortgang.

KS Bedrift er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for landets kommunale avfallsselskap. Organisasjonen har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer for å få innspill til virkemidler. Halvparten av de nesten 100 medlemmene svarte. Mer enn 40 prosent av disse igjen forteller at lagerplassen deres er sprengt fordi ingen tar imot hardplasten.

De fleste kvitter seg med det ved å sende den til forbrenning og energiutnyttelse. Noen få legger på deponi. 

– Det er noen selskaper som finner avsetning for noe av hardplasten, men de er få og det er så lite at vi ikke kan snakke om et eksisterende marked.

Undersøkelsen kom fram til flere virkemidler:

  1. Det klareste svaret på avsetningsproblemene, er at det må etableres produsentansvar for plastavfall som ikke omfattes av dagens emballasjeordning. Tre av fire hadde rangert dette svaralternativet på topp.
  2. Mer enn halvparten mente også en bør belønne plastproduksjon som benytter resirkulert materiale, eller innføre avgift på bruk av jomfruelige råstoffer.
  3. Dernest kan staten stimulere et marked for gjenvunnet plast ved å stille krav om bruk av utsortert plast i nye produkter.
  4. Det ble det også uttrykt betydelig støtte for forskning og utvikling på bruk av utsortert plast, og støtte til bedrifter eller sirkulære konsepter som vil ta i bruk dette som innsatsfaktor.

Folke er ivrige

Statssekretær Rotevatn har ikke mottatt denne listen. Kamfjord har bedt om møte med ham, men har i skrivende stund ikke fått svar på sine henvendelser.

Svein Kamfjord i KS Bedrift

– Dette er virkemidler myndighetene kjenner fra før, og som KS Bedrift spilte inn blant annet under arbeidet med Meld.St. 45. . Dette er et spørsmål om å ta til seg tilbakemeldingen, og gjøre utredninger for hver av disse virkemidlene som foreslås, og så igangsette, sier han.

Målet om å doble matrialgjenvinningen fram til 2035 krever mye av de som driver med avfallshåndtering, men det vil også kreve enda mer fra innbyggerne. Kamfjord er bekymret for hvordan deres holdning påvirkes når de ser at mye av plasten de sorterer ut ikke blir gjenvunnet. Han tror at om det ikke tas tak kjapt, undergraver Stortinget og regjeringen folks interesse og kan bidrar til at den svikter. 

– Folk er i dag ivrige. De er bekymret for plasten, miljøet og forbruket. Det er en vilje som må tas vare på, hvis ikke står vi igjen med en tapt mulighet. Det vil ta tid å opparbeide den samme entusiasme vi ser i dag om muligheten ikke benyttes. 

På avfallsanleggene rundt om i landet er de store mengder utemøbler i plast, eller leker. Det er et behov for å stille større krav til produsentenes ansvar, mener han. For eksempel gjennom krav til innsamling av solgte plastmøbler. Dersom staten sier at for eksempel 70 prosent av solgte plastmøbler skal samles inn, vil produsenter som ikke oppnår en høy grad av gjennvinning få en straffeavgift.

Økonomien styrer

Dette mener KS Bedrift kan føre til at produktene blir laget med gjenvinning i tankene. Altså at de blir lettere å resirkulere. Og at de også blir produsert med renere stoffer. Det kan også stilles krav til at produkter inneholder en viss andel resirkulert materiale.

– Bryr ikke produsenten seg om målsettingen, får de et avgiftstillegg. Men da må det være beløp i en størrelsesorden som gjør at de bryr seg. Til syvende og sist er det økonomien som styrer, det er en viktig faktor, sier Kamfjord.

I motsatt ende kan produsenter som oppnår målene kunne få avgiftslette. Hvordan dette gjennomføres vil trolig bli opptil finansdepartementet å utrede.

Forskning er et annet område medlemmene til KS bedrift viser til. Ifølge Kamfjord forskes det “litt her og litt der” på hvordan produktene kan gjenbrukes, men han mener det trengs en samlet innsats for å få fart på forskning og utvikling, og samtidig støtte oppunder nye forretningsmodeller.  I dag er det noe utvikling i frivillig samarbeid mellom emballasjeprodusenter, gjenvinnere og de som pakker og fyller emballasjen. Regjeringen har mulighet til å sikre langt mer forskning gjennom sine incentivordninger.

 

Næringspolitikk.no har sendt henvendelse til departmentet med ønske om kommentarer til de fire forslagene. Forespørselen ble stilt fredag etter lunsj. 

Annonse