Terje Aasland: – Vi må se på tvangsbotordningen

Ja, Stortinget må lage en bestilling på CO2-fond. Regjeringen leverer ikke, mener Terje Aasland.

Det går ganske så greit i Norge, sier Terje Aasland i Arbeiderpartiet. Vi møter ham på stortingskontoret for å snakke med ham om budsjetthøringen. Aasland er en av to nestledere i næringskomiteen på Stortinget.  – Men jeg synes det er viktig at vi tenker gjennom etter budsjetthøsten hvordan situasjonen fremstilles. Går det så god som regjeringen sier? Og som NHO forsøker å bekrefte – eller er det større grunn til å lytte til det LO sier. Her er det kontraster, slår han fast.

Aasland har sittet i 13 år på Stortinget og er inne i sin andre runde i næringskomiteen. Stortingspolitikeren fra Grenland viser til at NHO ikke er svarthvitt i sine uttalelser, men at organisasjonen får positive tilbakemeldinger fra næringslivet. LO på sin side sier at NHOs budskap fra i fjor om at det investeres for mye i eiendom og i for stor grad lavkonjukture arbeidsplasser.

– Hvor står du selv?

– Jeg må forsøke å danne meg et bilde av det. Jeg skal analysere det de sier og forsøker å tenke gjennom en politikk jeg tror på ut fra situasjonen vi står i, svarer Aasland. Han er engasjert. – Det er behov for å lage et norsk næringsliv som er mer enn bare olje og gass.

– Jeg tror LO har et poeng i at politikken bør ta utgangspunkt i å gjøre bedriftene bedre i stand til å omstille og få flere bein å stå på. Jeg tror at for norsk økonomi og næringsliv er det viktig at de langvarige gode ideene er det som får plass, og at det finnes kapital til disse ideene. Det er min oppsummeringen av høringen.

Bøtene er urettferdige

Under høringen var flere opptatt av SMB. Så også Aasland. Som tvangsbøtene staten sender ut dersom skjemaer, regnskap og andre rapporter ikke leveres i tide. Ap-politikeren mener at slike sanksjoner fort kan bli et stort problem for små bedrifter. Ordningen burde gjennomgås, mener han, fordi det ikke skal være tungvint å drive SMB i Norge. Som kommunikasjonen mellom staten og næringslivet.

Les også: THOMMESSEN: – TVANGSBØTER ER BLITT EN MELKEKU FOR STATEN

– Vi må ta innover oss at det store antallet bedrifter i Norge er SMB. De har kanskje en idealist som driver og gjennomfører et stykke arbeid, men som ikke har en store stab til å fylle opp alle funksjonaliteter. Da må de digitale tjenestene bli enkle og tilgjengelige. Brønnøysund må først og fremst være tilpasset SMBene, ikke de store.

– Er det rettferdig at bøtene er de samme for Equinor som kjøpmannen på hjørnet

– Nei i utgangspunktet ikke.  Det kanskje burde vært mer tilpasset.

Han er opptatt av forskning, og når Næringspolitikk.no spør ham om Teknas innspill om å øke tilskuddet til forskningsrådet for blant annet å stimulere til økt kommersiell forskning. Aasland mener Tekna har et poeng når de påpeker dette.

Les også: TEKNA VIL AT REGJERINGEN ØKER STØTTEN TIL KOMMERSIALISERING AV FORSKNING

– Vi må sikre de gode ideene og prosessene. Jeg synes kampen om forskningskronene har vært sammenhengende politisk diskusjon – frem til nå, kanskje fordi folk synes det er kommet nok penger til forskningen blant annet gjennom skattefunn. Det er ikke nødvendigvis slik at vi må bevilge mer penger og større innsats, men mer fokusert innsats. Vi har ikke ubegrenset kapital heller, jeg ser for meg at vi får  næringslivet med på spleiselag.

Ja til CO2-bestilling

Aasland vil heller styrke enn å svekke regionenes rolle som fasilitator for næringsutvikling fremfor å svekke den. Man er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd, slår han fast.

– Vi er heldige i Norge hvor den offentlige sektoren bidrar til at viktige verdier skapes. Det gjør oss mindre sårbare når konjunkturene svinger. Det så vi i oljekrisen. Å ta bort offentlige midler fra forskning og regional utvikling, så reduserer det en del av styrken i den norske økonomien.

Les også: KS – REGJERINGEN SVEKKER REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING

Under høringen etterlyste NHO en bestilling fra Stortinget for å få fortgang på Co2-fond. Aasland mener også Stortinget må levere en bestilling.

– Regjeringen leverer ikke på dette området. Vi har gode tilfeller av fond hvor bedriftene og staten går sammen. NOX-fondet. Beste måtene å rense opp på er gjennom avtaler mellom næringslivet og staten.

Aasland har store tanker om Grenland-området, hvor han kommer fra. Han karakteriserer området som et industrielt tyngdepunkt med mye erfaring og mye kompetanse. Norcems arbeid med å ta avfall inn i prosessen opplever han som meget godt miljøtiltak. Det er viktig arbeid, sier han. Og at det er viktig at de får forutsigbar tilgang på avfall til forbrenning.

– Så hva mener du om søppelbrenningsavgift slik KrF har gitt uttrykk for å ønske?

– Jeg kan ikke nok om det, men det kan fort bli rimeligere med kull i ovnen.

Industrien, sier han, har vært gode på å ta inn ny teknologi i den eksisterende driften innen budsjett kostnader. Her mener han det ligger eksempler til etterfølgelse.

Fremtidsvyer

Men tilbake til Grenland, Aasland har som fortalt store tanker og håp for hjemregionen:

– Kanskje kan Grenland bli verdens første store industrielle knutepunkt som ikke har negative utslipp. En gang der framme må man kunne klare å kutte utslipp for å kunne ha et marked å kunne produsere til. For å miste dette er en konsekvens om de ikke gjør det. Jeg er stolt av industrien når de i sitt veikart til 2050 viser at de vil være karbon-negative.

Les også: – USIKKERHETEN RUNDT KRF SKAPER BUDSJETTVAKUUM

Annonse