Kommentar: Stykkevis og delt foregår det en omlegging av skattesystemet. Skatt på distriktsnæringene skal finansiere skattekutt i de store byene. Nylig fikk norske kommuner og fylker utbetalt nær 2,8 milliarder i fra Havbruksfondet. Nå planlegger Finansdepartementet å ta hånd om pengene selv. Hvor mye blir det da igjen til kystsamfunnene?

Årets utbetaling fra Havbruksfondet har gitt kystkommuner fra Lillesand i sør til Sør-Varanger i nordøst en inntekt på over 2,3 milliarder kroner. Fylkeskommunene fra Agder til Finnmark har fått tett på 400 millioner. For mange av kommunene er det tosifrede millionbeløp som nå kommer på bok. Pengene kommer i sin helhet fra havbruksnæringen som vederlag for nye lisenser.

Næringen har stolt feiret overrekkelsen av pengene sammen med mange av kommunene. I brorparten av disse kommune gir næringen også betydelig med arbeidsplasser, skatteinntekter og investeringslyst. Jeg er stolt over å jobbe i en næring som er så viktig for lokalsamfunnene langs kysten.

Les også: FISKERIMINISTEREN KUNNE IKKE GI SVAR PÅ SPØRSMÅL OM EKSTRASKATT TIL FISKERINÆRINGEN

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Foto: Øyvind A Haram / Sjømat Norge

Da Stortinget etablerte Havbruksfondet var tanken at næringen skal betale for vekst, og at disse inntektene skal komme kystkommunene til gode. Slik gir god næringsutvikling både arbeidsplasser og inntekter til kommunene som huser havbruksnæringen. Fremover er det avgjørende å videreutvikle fondet slik at kommunene som tilrettelegger for havbruk får stabile og forutsigbare inntekter hvert år. Her har kystkommunene og næringen felles interesser, men også en felles utfordring.

Samtidig med at kommunene får utdelt store pengebeløp fra Havbruksfondet utreder Finansdepartementet fremtidens skattesystemer i sjømatnæringen. Både havbruks- og fiskerinæringen er ifølge Finansdepartementet, egnet for særskilt skattlegging gjennom en såkalt grunnrenteskatt.

Les også: – Å SKATTELEGGE FISKERINÆRING VIL HINDRE INNOVASJON

I mandatet til utvalget som nå ser på særskatt på havbruksnæringen står det « .. vurdere om kommunenes inntekter fra havbruksvirksomheten skal inngå i inntektssystemet for kommunene”.       De av oss som har bakgrunn som ordfører vet hva det betyr! Kommunenes inntekter fra Havbruksfondet skal motregnes mot overføringene over statsbudsjettet.

I det stille ser vi en omfattende omlegging av hele skattesystemet. Den ordinære bedriftsbeskatningen er satt ned fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å sette satsen ytterligere ned, til 22 prosent.

Hvordan skal disse pengene hentes inn? Økt skattlegging av det naturbaserte næringslivet er svaret. Olje og vannkraft har lenge hatt særskatter. Nå står sjømatnæringen for tur. Snart kan også vindkraft, mineralnæringen, skogbruk og reiseliv og mange andre distriktsnæringer bli pålagt særskatter for bruk av naturressursene.

Les også: – DET GJØR VONDT I MAGEN NÅR SÆRAVGIFTER KOMMER PÅ BANEN

Er dette så urimelig? Vel, det vil i alle fall innebære en kraftig overføring av verdier fra det naturbaserte næringslivet langs kysten til det tjenesteproduserende næringslivet i storbyene. IT-bedriftene og konsulentselskapene får stadig mindre skatt, mens fiskerne og oppdretterne lang kysten vil få stadig mer.

Noen av oss tror ikke en slik endring av skattesystemet vil tjene næringsutvikling, bosetting og velferdstilbudet i distriktene. Derfor bør tankene om særskatter på det ressursbaserte næringslivet legges dødt før det er for sent. Oslo trenger ikke flere subsidier.

Kommentaren er først publisert i Nationen. Gjengitt med artikkelforfatters tillatelse.

Annonse