To melk og lavere skatt, takk!

Vi har Kjøpsloven for omsetning av varer og tjenester. Du kan derfor levere sur melk tilbake i butikken. Politiske løfter som ikke holdes kan straffes i valg. Andre politiske saker kjøpt over disk har derimot ingen returrett.

Politikken er blitt salgsvare over disk. I USA kan du få politiske budskap på iskrembegeret fra Ben&Jerry.

Også i Norge ser vi at «grønn omstilling» er blitt god butikk for en stadig voksende konsulentbransje. Varen de selger er kunnskapen om «å ta eierskap til miljøsaker» gjennom blant annet å «implementere klima og miljø i merkevarebygging».

Salg av politikk som kommersiell vare over disk kan sammenlignes med varehandelens konvertering fra kjøpesenter- og butikkomsetning med annonsering i papiraviser, til netthandel i små nettbutikker som markedsføres i sosiale medier.

I politikkens verden har Stortinget fungert som kjøpesenter med næringspolitiske foreninger og interesseorganisasjonene som kunder og media som kommunikasjonskanal.

Nå endres dette brutalt. Avisene ser hva som skjer, og forsøker å bli med på dansen.I konkurranse med kommentarfeltene i sosiale medier, ved å selv utforme og selge saker inn til Stortinget.

Et eksempel er Dagens Næringslivs 10 politiske lederartikler med saker avisen mente Stortinget burde vedta. Avisens troverdighet ble skadet da enkelte av «sakene» tidligere var evaluert og underkjent hos både Finansdepartement og direktorat, samt ble kommentert av oppbragte næringspolitiske foreninger.

Les også: CO2-AVGIFT PÅ AVFALLSFORBRENNING VIL IKKE REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP

Og her reiser problemstillingene seg opp når politikken blir salgsvare:

De politiske partiene har tilgang til fagkompetansen i departementene og ulike direktorat. Næringspolitiske foreninger og interesseorganisasjoner har egne eksperter i tillegg til at de kjøper tjenester i utredningsfirmaer, advokatfirmaer eller hos andre eksperter.

Bedriftene, PR-byråene og avisene har ikke tilgang til disse tjenestene. Enten fordi kompetansen i departementene er forbeholdt de folkevalgte, eller fordi fagrapporter er for dyre for enkeltbedrifter å finansiere. Løsningen blir da kjappe, enkle og populistiske budskap med tilhørende dårlig dokumentasjon. Det verste er imidlertid den manglende demokratiske forankringen i prosessen, ved at få kjøpesterke aktører sprer ut budskap uten faglig dokumentasjon.I motsetning til våre folkevalgte som representerer folkets meninger baserte på demokratiske valg.

De næringspolitiske foreningene og interesseorganisasjonene er også basert på demokratiske prinsipper. Medlemmene stemmer frem styre og velger politisk ledelse. De velger og stemmer frem saker og budskap som deretter fremmes på Stortinget gjennom ulike former for høringer.

Den nye trenden der enkeltbedrifter og medier skal «selge inn saker» og tjene penger på kople egen merkevare til «egen politikk», er derfor en aktivitet som er udemokratisk, inkompetent og farlig – hvis det blir for omfattende.

Så kan man til en viss grad kritisere folkevalgte for selv å bruke sosiale medier til samfunnsdebatt i stedet for redaksjonelt redigerte medier og talerstoler. Når de viser vei, følger andre etter. Enten de heter Ola og Kari eller AS og ASA. Vi har Kjøpsloven for omsetning av varer og tjenester. Du kan derfor levere sur melk tilbake i butikken. Dårlige skatteløfter kan endres i valg. Andre politiske saker kjøpt over disk har derimot ingen returrett.

Annonse