Venter flere konkurser i handelsnæringen

Antall konkurser i Norge øker. Og det er ingen grunn til å tro at det vil avta innen handelsnæringen med det første.

I tredje kvartal ble det åpnet i alv 1076 konkurser, det er en økning på 123 fra tredje kvartal i fjor da det ble åpnet 953 konkurser, viser tall fra SSB.

Se statistikken her

Tallene er ingen lystig lesning, og innen handelsnæringen skyldes mye digital disrupsjon.

Forventer flere nedleggelser

Direktør Harald Andersen i Virke handel sier til Næringspolitikk.no at det er snakk om både små og store aktører som må gi etter. I Virke har de fulgt utviklingen siden 2008. I perioden 2008 til 2016 er det blitt 9,4 prosent færre fysiske butikker i Norge.

– Det er kommet flere nettbutikker, men det kompenserer ikke for bortfallet at fysiske butikker. Vi har sett vekst i antall konkurser innen handelen, og vi regner med at antall butikknedleggelser kommer til å fortsette, sier han til Næringspolitikk.no.

Dette skyldes blant annet at handelens forutsetning er i endring. Å drive detaljhandel er gått fra å være lokalt til globalt. At kundene oppdager konkurrentene i utlandet, sammen 350 kroners-grensen og lavere kostnadsregimer i utlandet, gjør det tøft å konkurrere lokalt.

Og størrelsen på virksomheten ser ikke ut til å ha stort å si. Andersen nevner Enklere Liv som nylig bukket under. Og Ikea som har lagt ned tre virksomheter i Norge. Den svenske møbelkjempen tjener ikke lenger penger på drift i Norge, slik de tidligere har gjort.

– Selv store aktører prøver og feiler, sier han.

Også store sliter

I oktober ble det slått opp at også kjøpesenter på sikt vil forsvinne. Eller i beste fall måtte legge om måten de er drevet på. Fra handel til opplevelse gjennom for eksempel bowling og kino.

Andersen ser ikke for seg at handelsnæringen vil be om subsidier eller særordninger, men det må være like vilkår.

– Når vi kjemper mot 350 kroner-grensen er ikke det for å skjerme norsk handel for konkurranse, men fordi vi trenger å konkurrere på avgiftsmessige like vilkår. Det er åpenbart at norske politikere ikke bør tre særreguleringer over hodet på norsk handel uten å se hen til rammevilkårene våre utenlandske konkurrenter har. De må tenke på handelsnæringen som industrien – at det ikke lenger er en skjermet næring. 

Andersen mener det er behov for å se på hele særavgiftsystemet. Snus inkludert. For selv om prisene drives opp, slutter ikke folk å snuse. De slutter bare å kjøpe den i Norge. Tilsvarende fører nye reguleringer, som f.eks. nøytrale snusbokser, til økte administrasjonskostnader i norsk handel, uten at forbruket påvirkes.

Tungt for de minste

Analyseselskapet Bisnode rapporterer om 13,4 prosent flere konkurser i oktober. Så langt i år har 5.369 bedrifter endt i skifteretten, en økning på 4,2 prosent fra i fjor, melder NTB.

Hittil i år har 5.369 bedrifter endt i skifteretten. Det er en økning på 4,2 prosent.

Samtidig som både store og små aktører sliter innen handelsnæringen, er tallene fra SSB tydelige: Nesten hver fjerde konkurs gjennom de tre foregående månedene er personlig konkurs eller et enkeltpersonsforetak. I alt er det snakk om 258 konkurser innen denne gruppen. En økning på nesten 40 fra samme perioden i fjor.

Jørund Rytman. Foto: Bedriftsforbundet

Jørund H. Rytman er leder for politikk og samfunnskontakt i Bedriftsforbundet. Han forteller at samtidig som det at bedrifter kan gå konkurs, etableres det mange bedrifter, som en del av syklusen. I varehandelen er dette veldig typisk, sier han, og viser til nyhetene om stadig tøffe tider.

Han forteller at det er en gründerbølge over Norge. Etter nedturen i oljebransjen har det vært en oppblomstring av nye bedrifter. Samtidig mener han at også virkemiddelapparatet fra staten er bedre rigget enn før, men så var det de tungvinte løsningene og store bøtene staten legger opp til for SMBene.

– Jeg har lyst til å bore i hvor mange av de som la ned driften som fikk denne boten, og som ble dråpen for dem. Jeg er redd for at for mange var tvangsmulkten den siste spikeren. Det er mange bedrifter som lever på kanten. De har kanskje annen jobb ved siden av sitt gründerfirma, for å få endene til å møtes, og så kommer en faktura å over 50.000 kroner fordi de f.eks. har vært forsinket eller glemt å levere inn oppdatert aksjonæroppgave. For mange kan det bety kroken på døra.

 

Annonse