Kommentar: I et åpent samfunn er skattelistene en viktig del, men er dagens dekning viktig?

Det er den tiden på året. Da norske mediehus kaster seg rundt og skriver om hvem som tjente mest og hvor stor formue den enkelte har. Et utslag av demokrati, så jeg en redaktør argumentere. For åpenhet. Ja visst. Åpenhet er viktig. Åpenhet gir befolkningen nødvendig informasjon gjennom de kanaler som er gjort tilgjengelig for oss til en hver tid. Spørsmålet er bare om informasjonen til syvende og sist brukes på en slik måte at det bidrar til et styrket demokrati.

Dette er de rikeste i kommunen. Dette er de som tjener mest. Dette er de som smiler bredest. Dette er de som gliser til flest. De første er faktiske titler fra tilfeldig valgte lokalaviser. De siste kunne vært det. Innholdet fenger mer enn det opplyser. Dette er ulempen med små redaksjoner som skal traktere store datamengder. Det blir kjapt de enkle løsningene som garanterer lesere.

I de større redaksjonene ser dekningen litt annerledes ut. Dagens Næringsliv har for eksempel artikkelen “Dette er Norges største bidragsytere til fellesskapet“. Da snakker vi om informasjon som tross alt opplyser borgerne om at det ikke bare handler om inntekt eller formue, men også at de rikeste bidrar tilbake til samfunnet.

Hos konkurrenten Hegnar Online slås det opp at investor og milliardær hadde null i inntekt, for tredje gang. Dette er interessant. Fordi Spetalen hadde neppe null i personlig forbruk i fjor, og han levde neppe på andres lommebok. Var det sparepengene han brukte? Eller tok han ut utbytte? Trolig det siste. For de aller fleste av oss ville det vært krise om vi ett år ikke hadde inntekter. Spetalen er ei den eneste uten inntekt. Hegnar.no forteller at hotellkongen Petter Stordalen er i samme båt.

Artiklene peker på noe, neppe et samfunnsproblem, men problematiserer eller forklarer det ikke. Selvfølgelig må vi ta høyde for at mange av Hegnar Onlines lesere vet hvordan de to klarer å ende opp med null i inntekt – og samtidig leve ganske godt. For resten av oss undrer vi om det ligger muligheter også for oss.

Da VG for ti år siden skrev at tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland ikke betalte skatt på pensjonen sin, satt mediehuset søkelys på det som for mange av oss kan oppleves som forskjellsbehandling. Nå kom ikke denne saken i kjølvannet av skattelistene, men den kunne nok gjort det.

De første timene etter at skattelistene offentliggjøres handler det om å få tallene ut, og å la folk få mulighet til å få innblikk i inntekt, formue og skatt. Ulempen er at tallene ikke alltid snakker sant. Noen ganger kan en endring i pensjonsavtalen ha lurt seg inn. Andre ganger er inntektene byttet ut med utbytte.

Det norske samfunn burde være forbilde på et åpent samfunn. Skattelistene burde ikke være unntak av dette, men når det argumenteres at lister med hvem som tjener mest eller er rikest er en viktig del av et demokrati er det grunn til å undres. For mediene har et oppdrag, og et ansvar om å bidra til at befolkningen er informert om det som skjer. NRK er inne på noe med sin artikkel “Skattelistene forteller noe, men ikke alt“.

I dagene som kommer blir det spennende å se i hvilken grad redaksjonene følger opp dagens publisering av listene med problematisering og konsekvens.

Hvis ikke blir det som med Fox News “We report, you decide”.

 

Annonse