– Fisk er en viktig brikke i løsningen av klimaproblemet

Sjømat Norges direktør mener en helt ny politikk blir skapt om fiskerinæringen skal plukke opp regningen for hele samfunnet gjennom nye skatter.

Næringspolitikk.no vil et par ganger i uken publisere korte intervjuspalter med folk som jobber med næringspolitikk. Noen av spørsmålene er faste, andre tilpasset personen vi intervjuer. Vi håper dere liker spalten – og ikke minst at dere kommer med innspill til både spørsmål og navn på redaksjon(a)naringspolitikk.no

Geir Ove Ystmark var på et tidspunkt landets yngste ordfører. Han har vært administrerende direktør i Sjømat Norge siden 2013.

– Norges Sjømatråd presenterte nettopp tidenes eksportmåned av norsk fisk. Hva gjør det da om dere får litt ekstra skatt fra staten?

– Norge har en klar ambisjon om et blått taktskifte. Vi får fremover lavere inntekter fra oljen og økende kostnader. Samtidig er konkurransen om å tiltrekke seg kapital global stadig tøffere. Derfor har jeg forståelse for at Finansdepartementet søker etter nye skatteobjekt.

– Det vil imidlertid være helt urimelig hvis de distriktbaserte næringene skal ta regningen for hele det norske samfunnet. I norsk sammenheng vil det være en helt ny politikk. Det vil erstatte målrettet næringspolitikk og en aktiv distriktspolitikk med å skattlegge verdiskaping på nettopp de næringer vi ønsker å satse på høyest. Jeg frykter at en slik skatt vil svekke muligheten til å innfri våre ambisjoner. Næringen trenger store investeringer for å lykkes. Da trenger vi minst av alt en ny skatt. Legger du til at havbruk er globalt konkurranseutsatt, og at vi får mer geografinøytral teknologi, så tror jeg de fleste ser hvorfor. Norges andel av den globale lakseproduksjonen er redusert, det er allerede investert stort i andre land med gode betingelser. Nå investeres det vesentlig blant annet på Island. Vi ser også at det forsøkes etablert produksjon på landbaserte anlegg i USA, Danmark og Kina. Spørsmålet er: Ønsker vi veksten og investeringene i Norge eller ute?

 – Hvordan få flere til å spise fisk i stedet for kjøtt?

– Myndighetene har gjennom kampanjen #MerAv engasjert seg. Kostholdsrådene er tydelige på vi bør spise mer sjømat, frukt, grønt og grove kornprodukter. Samtidig må vi redusere på salt, sukker og mettet fett. Vi er alvorlig ut av kurs når barn i Norge spiser mer sukker enn sjømat. Mitt håp er imidlertid at flere i mediene og flere opinionsdannere skal bli klar over hvor viktig sjømaten er for kostholdet vårt.

– Samtidig må vi som næring ta ansvar. Vi har lansert kampanjen «3iUka», og vi ser at våre medlemmer blir dyktigere på å produsere og tilby konsumpakket sjømat. Ferskdiskene på butikkene har i dag et langt større tilbud enn for kort tid siden.

– Hva er det som driver deg gjennom tungt språk og tjukke dokumenter?

– Jeg har en genuin interesse og motivasjon for at vi i Norge skal ha en stor verdiskaping. Den kulturen vi har langs kysten av Norge med innovasjon, investeringsvilje og gründerskap imponerer meg. Samtidig er jeg redd for at vi i Norge skal miste forståelsen av at vi må bake før vi smaker.

– Hvilken sak motiverer deg mest?

– Noe av det som gjør sjømatnæringen spennende er at den har en bredde av saksområdet. Ingen dag er lik. Vi jobber med utenrikspolitikk hvor vi ser stenging av markeder som det russiske, viktigheten av å investere både politiske og forvaltningsmessig samarbeid opp mot andre land. Samtidig er vi på hjemmebane i spennet mellom matpolitikk, kystbasert næringspolitikk, distriktspolitikken og forvaltningspolitikken. Det gjør at vi har hele spennet av politiske saker på bordet. Det er summen som motiverer meg, og ikke minst at vår næring er en så viktig brikke i spillet for å løse bærekraftsutfordringer. Erstatter vi kjøtt med sjømat gjør vi viktige grep i klimakampen, produserer vi mer mat i havet så bidrar vi til å dekke sjømatbehovet til en økende verdensbefolkning.

– Hvilket spor er viktigste for næringspolitikken å følge?

– Bærekraftssporet. Morgendagens næringsliv løser vår tids utfordringer. De som ikke evner å kutte klimapåvirkning fases ut. Det gjør meg grunnleggende optimistisk på vegne av vår næring. Den er ikke problemet, men en viktig brikke i løsningen.

– Når på dagen slutter du å drikke kaffe?

– Rett før jeg går i seng, starter også dagen med en kopp kaffe, og mellom oppstandelsen og natten er det uante påfyll.

– Kvinner i ledelse – når kommer vendepunktet?

– 1917? Eller rettere sagt før den tid. Stemmerettsbevegelsen på 1800-tallet og kvinnebevegelsens arbeid gjennom hele det forrige århundre var vendepunktet. Godt hjulpet frem av to verdenskriger som tvang mannfolkene til fronten og åpnet arbeidslivet for kvinner. Vi er langt fra mål, men vi har kommet langt i Norge. Globalt er det enda lenger frem. Ser vi i glasskulen for de neste tiårene så tror jeg vi vil ha like mange kvinner som menn i ledelsen, også i tradisjonelt mannsdominerte næringer som sjømaten. Se på Youngfish, søknadene til marin utdanning og universitetene. Jentene kommer som en tsunami. Litt frem i tid er jeg faktisk mer bekymret for guttene enn for jentene. Det er de som står for frafallet i videregående, en økende andel av NAV-klientene er unge menn, og mange av de som marginaliseres er menn. Fremover blir faktisk vi menn utfordret på vår solidaritet. Stiller vi som er ressurssterke opp slik kvinnene har klart å gjøre?

– Hva blir det beste med 2019?

– Torskesektoren og laksesektoren tror jeg får et godt 2019. På sildehimmelen ser jeg noen skyer. Jeg tror også neste år vil være kjennetegnet av fremgang for vår næring, samtidig vil skattedebatten komme for fullt. NOUen på havbruk skal legges frem i november og så kvotestrukturmeldingen for fiskeriene, og med den spørsmålet om ressursrenteskatt er varslet til neste år. Det betyr ett år med mye trøkk for min del. Slik sett tror jeg det beste vil være å høre kirkeklokkene på julaften varslet litt fritid. Aller helst at jeg samtidig kan feire jul vel vitende om at det politiske Norge vil satse på kysten og et blått taktskifte. La næringen beholde kapital slik at den kan investere og bygge landet.

Tidligere intervjuer:

Ole Erik Almlid: – SPRÅKET I RAPPORTER FRA EMBETSVERK OG ANDRE ER IKKE SÅ DÅRLIG SOM NOEN SYNES Å TRO

Olaf Thommesen: OLAF THOMMESSEN SLUTTER ALDRI Å DRIKKE KAFFE. HAN HAR ENNÅ IKKE BEGYNT

Helga Bull-Rostrup: – I 2019 BLIR DET VIKTIG Å ETABLERE GODE SAMARBEID MELLOM OFFENTLIGE OG PRIVATE

Lise Randeberg: LISE RANDEBERG ER MEST OPPTATT AV Å FÅ FLERE TEKNOLOGER OG REALISTER INN I STYRING OG LEDELSE

Ruth Grung: RUTH GRUNG HAR EN SPESIELL INTERESSE I Å SE SAMMENHENGER

Annonse