Bokhøsten inneholder i år en rekke spennende titler, ikke minst for politisk interesserte. Én utgivelse som bør være umulig å komme utenom i så måte, ble sluppet i oktober. Dessverre har Statsbudsjettet kommet litt i skyggen av mange av de andre bøkene.

Men endelig er forhandlingene om budsjettet i gang. Kristelig Folkeparti har fått mye oppmerksomhet i høst – og det vil de fortsatt få når de nå har startet samtaler med regjeringspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.

Det aller viktigste

Hvilket budsjett vi ender opp med, er av stor interesse for våre medlemsbedrifter. For må vi ikke miste av syne det som kanskje er aller viktigst: Hvordan vi skal skape nok jobber og skaffe nok inntekter for å sikre velferden fremover. Det handler om næringsvennlige skattelettelser og bærekraftige arbeidsplasser.

Bedriftenes fremgang og vekst er avgjørende for at vi skal opprettholde et godt velferdssamfunn med flest mulig i arbeid. De siste tiårene har store inntekter fra olje- og gassindustrien gjort det lett å øke de offentlige utgiftene mye i Norge, for å møte nye behov og nye utfordringer. Dette er trolig historie. Fremover vil utgiftene til pensjoner øke. Og selv om oljeinntektene i flere tiår vil være betydelige, vil de gradvis utgjøre en mindre andel av de samlede inntektene. På sikt kan vi få et stadig større gap mellom økende utgifter og fallende inntekter.

I «Verden og oss – Næringslivets perspektivmelding», som ble sluppet i august, så vi på hvordan Norge vil utvikle seg i tiårene frem mot 2050. Flere av utviklingstrekkene vi står overfor er bekymringsfulle. Skal vi møte dem på en god måte, må vi starte allerede i neste års budsjett. Når det gjelder fremtidens velferd, er det nå det gjelder.

Forutsigbarhet

Forslaget til budsjett for neste år har vært beskrevet som kjedelig og uten overraskelser. Men akkurat det er helt topp, sett fra jobbskapernes side. Det siste bedriftene ønsker, er overraskelser og uforutsigbarhet.

En overraskelse av det uønskede slaget fikk vi i fjor. Da kom det i en sen nattetime et «avgiftssjokk» på sjokolade- og sukkervarer og på alkoholfrie drikkevarer. At førstnevnte reverseres til neste år, er bra, men bare halvveis.

For små og store bedrifter i lokalsamfunn over hele landet er det viktig med et budsjett som bidrar til skattenivå og samferdsel som styrker – ikke hemmer – konkurranseevnen i det internasjonale markedet. Derfor er det viktig at kuttet i selskapsskatten og formuesskatten på arbeidende kapital som regjeringen har foreslått, ikke reverseres. Det er også viktig at satsingen på vei og jernbane fortsetter. Et budsjett som prioriterer CO2-fangst og -lagring, og et lenge etterspurt CO2-fond for næringstransporten, er nødvendig for en grønn omlegging og for å skape titusenvis av nye, klimavennlige arbeidsplasser.

Tillit til politikerne

I den nevnte perspektivmeldingen skriver vi mye om tillit. Tilliten mellom aktører i Norge er et særtrekk som gir oss arbeidsplasser med lavt konfliktnivå, innovasjon, samarbeid og effektivitet. Tilliten er bygd opp over lang tid og kan vanskelig kopieres eller eksporteres. Vi har stor tillit til at våre politikere bidrar, også i statsbudsjettet for 2019, til at vi kan få flere utenfor inn i jobb, bekjempe arbeidslivskriminalitet, styrke norsk konkurransekraft og nå målene i Paris-avtalen.

Men samtidig, det er nettopp slike ting – som et overraskende avgiftshopp – vi frykter. De lite gjennomtenkte inndekningsforslagene dukker fort opp i siste liten, når tiden blir knapp. Et dårlig utredet forslag er dårlig utredet, uansett om det kommer som dok8 i Stortinget eller i siste forhandlingsnattetime om budsjettet.

Derfor ser vi det som vår oppgave å rette leselampen mot denne utgivelsen. Det fortjener den. Vi er klar til å fortsette diskusjonen om hvordan vi sammen skal finne løsningene, slik at Statsbudsjettet ikke skal være boken som ble glemt.

Annonse