Her er regjeringens ønsker for handelsnæringen

Strengere konkurransekontroll på dagligvarehandelen, vurderer tvangsbøter, styrker kompetansen og vil bidra til byplanlegging. Mange ting å ta tak i stortingsmeldingen fra næringsdepartementet.

Fredag presenterte Solberg-regjeringen den aller første stortingsmeldingen om handelsnæringen. I meldingen har regjeringen presentert en lang rekke punkter som de vil ha gjennomført. Noen er rundere – som å gjennomføre forutsigbar økonomisk politikk.

Her kan du lese hele Stortingsmeldingen

Andre kjenner vi igjen etter slaget om momsfri handel på nett ble vedtatt avskaffet, gjennom EUs arbeid med å etablere en løsning for momsinnkreving.

Les også: 

– SKULLE GJERNE SETT MOMSFRITAKET FJERNET FRA NYTTÅR

POSTEN VIL LETE ETTER GODE MELLOMLØSNINGER FOR MOMSINNKREVING

Vil styrke kompetansen

Regjeringen vil også følge opp punktet fra budsjettforliket som førte til at 350 kroner-grensen ble vedtatt avskaffet.

Skatte- og avgiftssystemet skal forbedres, og det skal gjennomføres skatte- og avgiftslettelser som legger til rette for økt samlet verdiskaping i norsk økonomi. Skatte- og avgiftssystemet skal også bidra til å redusere norske klimautslipp.

Kompetanse er det blitt snakket mye om, og regjeringen vil ifølge meldingen sette i gang en ny kompetansereform med navnet Lære hele livet, og regjeringen vil støtte utviklingen av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse

  • etablere et nytt utdanningsprogram (Vg1) for salg, service og reiseliv i yrkesfaglig utdanning samt et eget andreår (Vg2) for salgsfag, slik at yrkesutdanningen blir mer tilpasset handelsnæringens behov, og legge til rette for at bransjeskolenes opplæringsmål kan integreres tettere i den yrkesfaglige utdanningen
  • følge opp integreringsstrategien som ble lagt frem i oktober 2018. Strategien gir retning for en tverrsektoriell og tverrfaglig innsats for raskere og bedre integrering, med mål om økt deltakelse i arbeids- og samfunnslivet
  • videreføre og utvikle inkluderingsdugnaden for å bidra til at flere kommer inn i arbeidslivet. Inkluderingsdugnaden er et samarbeid mellom offentlige og private aktører. Målet er å få flere med nedsatt arbeidsevne og/eller hull i CV-en i ordinært arbeid
  • utrede omfang og særtrekk ved organiseringsformer som franchise, konsern og liknende, med vekt på arbeidsgiveransvar og arbeidstaker sine rettigheter samt franchisetaker sin posisjon overfor franchisegiver
  • styrke konkurransekraften til norsk næringsliv ved å legge til rette for et moderne transportsystem med høy kvalitet og effektive og sikre transportløsninger. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge 65,2 mrd. kroner til formål i Nasjonal transportplan 2018–2029
  • legge fram en melding for Stortinget der målet er å løfte forbrukerpolitikkområdet, identifisere utfordringer og fremme tiltak som kan styrke forbrukernes stilling. Regjeringen tar sikte på å legge fram meldingen våren 2019.

Vil gjøre bysentra attraktive

Videre heter det i meldingen at like konkurransevilkår skal sikres og at forbrukervernet digitalt skal sikres gjennom økte bevilgninger til Forbrukertilsynet. Regjeringen vil også være en pådriver for planlegging og utvikling av byregioner, byer og bysentrum for å gi næringene gode rammebetingelser. I tillegg til å sikre kunnskapsformidling om by og sentrumsutvikling.

Støtte opp om forpliktende samarbeid mellom det offentlige og private for å styrke sentrumsutvikling. Og å se nærmere på omfanget i bruken av returprovisjoner i reiselivsnæringen.

“De siste årene har veksten i sysselsettingen innenfor varehandelen flatet ut, selv om befolkningen og husholdningenes inntekter har økt markant. Dette er først og fremst et uttrykk for produktivitetsforbedringer innenfor næringen. Samtidig kan det være krevende for norsk økonomi å absorbere denne arbeidskraften – som ofte består av personer med relativt sett lite formell utdanning. For norsk økonomi og verdiskaping er det viktig at denne arbeidskraften omstilles til annet produktivt arbeid.” heter det i meldingen.

Digital21 skal følges opp neste år. Denne inneholder en rekke forslag til tiltak som skal bidra til at norsk næringsliv i større grad kan utvikle og ta i bruk ny kunnskap og teknologi i takt med den økende digitaliseringen.

Blant innspillene til høringen av statsbudsjettet var tvangsbot-regimet for norsk næringsliv når meldinger som skal til myndighetene leveres forsinket. Regjeringen ønsker å redusere kostnadene ved å forenkle rapportering og regelverk.

Les også: THOMMESSEN: – TVANGSBØTER ER BLITT EN MELKEKU FOR STATEN

Det er også et ønske om å legge frem en strategi for små og mellomstore bedrifter

“Næringspolitikken skal legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. De generelle rammebetingelsene skal bidra til effektiv bruk av ressursene i samfunnet.”

Internasjonalt vil regjeringen arbeide for at bestemmelser som legger til rette for elektronisk handel og digitale transaksjoner, inkluderes i WTO-rammeverket og i frihandelsavtaler, og arbeide aktivt i Verdenspostforeningen (UPU) slik at reglene som tilsier hvor mye porto fra andre land skal koste, blir kostnadsdekkende, minst mulig konkurransevridende og bærekraftig.

Som Næringspolitikk.no fortalte torsdag vil regjeringen utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer.

Les også:

Virke er spent på Røe Isaksens grensehandelsbarometer

Spent på hvordan kompetansen i handelsnæringen skal styrkes

Vil bidra internasjonalt

Regjeringen vil jobbe aktivt for felles reguleringer for tjenestehandel på europeisk nivå og rettsenhet i EØS. Det skal arbeides for at varepakken utformes i tråd med norske interesser, og gjennom dette fremme en mer effektiv koordinering av tilsynet med varer for å gi seriøse aktører gode rammevilkår

Følge med på hvordan det nye personvernregelverket fungerer i praksis, både for næringsdrivende og for forbrukerne. Redusere muligheten for diskriminering og fremme likebehandling av kunder i det indre markedet ved å ta inn geoblokkeringsforordningen i norsk rett.

  • sikre mer effektiv håndheving av forbrukervernregler ved å ta inn nye bestemmelser om europeisk forbrukervernsamarbeid i norsk rett og prioritere norsk deltakelse i dette samarbeidet
  • følge arbeidet med Europakommisjonens forslag til forordning om uheldig forretningspraksis på digitale plattformer
  • følge arbeidet med Europakommisjonens forslag til endringer i EUs forbrukerregelverk

“Regjeringen prioriterer vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser til norske bedrifter og arbeidstakere. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt, og regjeringen har lagt til rette for raskere bygging av vei og bane. Regjeringen har i tillegg satset på forenkling og lagt til rette for digitalisering, slik at bedriftene i størst mulig grad skal kunne bruke sin tid på å skape verdier og arbeidsplasser.”

De næringspolitiske virkemidlene som har høyest innovasjonsgrad og effektivitet blir prioritert og regjeringen viderefører satsingen på de brede landsdekkende ordningene. Hele virkemiddelapparatet som er rettet mot næringslivet skal få en helhetlig gjennomgang.

Vil se på virkemidlene

Årlig skal regjeringen samle inn data fra virkemiddelapparatet for å kartlegge hvordan støtten treffer de forskjellige næringene. Dataene skal tilgjengeliggjøres for forskning og utredninger i større grad enn tidligere.

    • iverksette forskning som skal undersøke effekten av forsknings- og innovasjonsprosjekter i handelsnæringen.
    • videreføre ordningen med nærings-ph.d. i Norges forskningsråd for å stimulere til forskerrekruttering til næringslivet.

Næringsminister Røe Isaksen har også tidligere varslet at dagligvarehandelen vil få ekstra fokus i meldingen. Han vil få på plass et forslag til lov om god handelsskikk. Det skal utredes tiltak for å øke konkurransen innen salg og distribusjon av dagligvarer, og Konkurransetilsynets mulighet til å håndheve konkurranseloven i dagligvarebransjen skal styrkes.

Det er blitt gjennomført flere møter med interesseorganisasjoner og private og offentlige selskap. Blant disse er Virke, Handel og Kontor, NHO Service og Handel, Visma, Initiativ for etisk handel, Posten Norge, Innovasjon Norge, Statistisk sentralbyrå og Forbrukertilsynet.

Annonse