– Kjenseths forslag treffer riktig

Men skal en avgift innføres må den også gå tilbake til arbeidet med å fange og lagre CO2. Ikke Finansdepartementets foretrukne metode.

– Dette er veldig interessante signaler fra Venstre som både kan gjøre det mulig å øke materialgjenvinningen og redusere CO2-utslippet fra avfallshåndteringen. Avfall Norge ser positivt på virkemidler som gjør at forbruker av fossile produkter må ta ansvaret for CO2-utslippet fra avfallshåndteringen, sier Henrik Lystad til Næringspolitikk.no etter å ha lest Ketil Kjenseths kommentarartikkel.

Kjenseth, som er leder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, foreslår en ny og litt høyere avgift på avfall, og at det er avfallets eier som bør betale, ikke den som brenner avfallet. Denne avgiften mener han kan bidra til å finansiere arbeidet med CO2-fangst.

Les også: – Slik finansierer vi karbonfangsten

Lystad har selv indirekte berørt problemstillingen i en kommentar hvor han poengterer at utslippene ikke blir redusert om avgiften hentes fra forbrenningsanlegget.

Les også: CO2-avgift på avfallsforbrenning vil ikke redusere klimagassutslipp

Viktiig med innovasjon

Direktør Avfall og gjenvinning Svein Kamfjord i KS Bedrift er opptatt av innovasjon i bransjen. Og forteller at organisasjonen i begynnelsen av 2019 vil etablere et nettverk av kommunale avfallsbedrifter som skal bidra til økt kunnskap og økt innovasjon. I tillegg til bevisst ledelse og økt kompetanse.

– Ideen om å legge et incentiv for å sende enda mindre på avfallsforbrenning er kanskje ingen dum ide. Da må det gjelde avfall som eksporteres også. Men, når det gjelder hva denne avgiften skal finansiere, så er det atskillig viktigere at avfallsbransjen ser at midlene faktisk brukes til innovasjon for å redusere mengdene avfall som går til forbrenning, ikke at pengene reduserer utslipp fra forbrenning. Skal en mene seriøst at vi skal ha ned mengdene med restavfall og få mer tilbake i kretsløpet, så trenger vi innovasjon, sier han til Næringspolitikk.no.

Tidligere i høst reiste KS Bedrift problemstillingen rundt all hardplast som fyller opp avfallsdeponier rundt om i landet.

Les også: KS Bedrift utfordrer regjeringen med fire forslag for å øke plastgjenvinningen

– En ting er å bli fortalt at alt må gjøres bedre enn før med nye, hårete mål fra EUs side og at det må innovasjon til, noe annet er å finne fram til de gode løsningene mellom mennesker og teknologi. Det er her vi må sette inn støtet framover, og det er her det vil være naturlig å føre pengestrømmen tilbake. Slik oppnår vi en bedre og mer kvalitativt riktig materialstrøm for de som skal bruke ressursene om igjen og igjen, sier Kamfjord.

Forslaget treffer riktig

– Dette er et veldig spennende forslag, skriver administrerende direktør Odd Terje Døvik i Returkraft til Næringspolitikk.no. Han understreker at dersom klimamålsettingene skal nås, må også avfallsbransjen bidra. Og i motsetning til andre avgiftsforslag som tidligere er lansert, er dette en modell han tror vil virke.

– For det første treffer den roten av problemet, nemlig avfallet. Det er ikke behandlingen av avfallet gjennom forbrenning som er miljøproblemet, det er det faktum at hver og en av oss forbeholder oss retten til å kaste 4-500 kilo restavfall pr hode pr år.  Dersom en avgift kan bidra til at mer gjenvinnes og mindre kastes har vi funnet en løsning som kan føre oss nærmere klimamålene, skriver han og legger til:

– Når Venstres forslag i tillegg ikke vil påvirke konkurranseforholdene i markedet har jeg vanskelig for å se hva som skulle være argumentene mot den!!

Må brukes riktig

Fagansvarlig Kåre Gunnar Fløystad i Zero karakteriserer forslaget fra Kjeseth som både bra og spennende. Særlig fordi utspillet bidrar til hvordan man kan tenke seg realiseringen av fangst og lagring av CO2.

I Zero har de ifølge Fløystad sett spesifikt avgift på forbrenning av avfall. Et virkemiddel, dersom det gjøres på riktig måte, kan fungere bra, forklarer han og viser til Nederland hvor de har avgift på forbrenning.

– Vi må i så fall ha avgift på eksport av søppel også, blir den bare nasjonale hjelper ikke så mye for da havner avfallet  bare i utlandet, sier Fløystad til Næringspolitikk.no.

Samtidig mener han at eieren av søppelet fremstår som et godt punkt i verdikjeden å legge avgiften på. Hvem som skal betale for innovasjonen som trengs, er en diskusjon som går igjen.

– Spørsmålet vi har stilt oss er hvordan det virker inn på konkurranseforholdene i avfallsbransjen. Det har vi ikke rukket å se nærme på. Og så er det spørsmål om hvor stor avgiften eventuelt blir, og hvordan midlene brukes. Skal den bidra må den gå til nettopp CO2-fangst og -lagring om den skal bidra. Det er ikke finansdepartementets foretrukne metode, sier Fløystad.

Annonse