Nei, Torbjørn Leidal, vi skal ikke bare gjenvinne litt mer enn før

Kommentar: Utspill som dette til Leidal er med på å redusere forståelsen av sirkulærøkonomi til å kun bety gjenvinning av avfall.

Av Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS AS og styreleder i Circular Norway og Cathrine Barth, Strategisk leder og Co-founder av Circular Norway

Cathrine Barth er strategisk leder og co-founder av Circular Norway

Venstre inviterte til høring om sirkulær økonomi på Stortinget 4. desember. Tilstede var et bredt utvalg bedrifter og organisasjoner som på ulike vis har innspill til hvordan vi kan få et nytt økonomisk system på plass. Et system som hjelper oss å tilpasse den norske økonomien til utfordringene vi står overfor når det kommer til klimamålene. For det er det det handler om.

Torbjørn Leidal var til stede på høringen og oppsummerte sine tanker på Næringspolitikk.no samme dag:

Les også: Sirkulær resirkulering av kunnskapsløshet eller gjenvinning av fagkompetanse?

Bjørn Arild Thon er administrerende direktør i RENAS AS og styreleder i Circular Norway

Når Leidal innleder sin kronikk med at «Mange snakket mye om nye ting de hadde lite greie på» så må det være lov å spørre om Leidal og vi øvrige i salen var på samme møte. Med overskriften «Sirkulær økonomi er ikke noe nytt, bare et fancy ord for gjenbruk» blottlegger han dessverre sin egen manglende forståelse.

Nei, vi skal ikke bare gjenvinne litt mer enn før i enden av en lineær økonomi. Vi snakker om et økonomisk system som endrer måten vi tenker på gjennom alle ledd. Det har innvirkning på forretningsmodeller, systemer for skatter, avgifter og incentiver, og for strukturen i samfunnet. Og ikke minst er det nødvendig med en omgripende holdningsendring blant både forbrukere, næringsliv og politikere.  

Til å åpne høringen, var Cathrine Barth, strategisk leder i Circular Norway, invitert til å innlede om hva sirkulærøkonomi faktisk er. Det å kun ha gode gjenvinningssystemer er ikke lenger er nok. Vi må se på hele livssyklusen til produkter, fra råstoffutvinning til produktet blir gjenbrukt, for så å re-designe produktene slik at gjenbruk, remodellering og reparasjon blir mulig. Cathrine Barth pekte også på Circular Gap-rapporten som viser at verdensøkonomien i dag kun er 9,1 % sirkulær, som betyr at 90,9 % av verdens ressurser kun blir brukt 1 gang.

Representantene på denne høringen var fra et bredt spekter av bransjer og organisasjoner som på ulike måter belyste hva de har fått til av nye prosjekter og hva de møter på av hindringer for å drive utviklingen i den retningen vi bør gå. På ulike måter svarte deltakerne på oppfordringen i invitasjonen om hvilke tiltak som får sving på den sirkulære økonomien i Norge. Det bør ikke overraske at ingen later som de har alle svarene, men innspillene var tydelige og konkrete.

Utspill som dette til Leidal er med på å redusere forståelsen av sirkulærøkonomi til å kun bety gjenvinning av avfall. Men la det være helt klart: Avfallsbransjen kan ikke redde klimaet alene. I Norge haster det med å flytte debatten fra gjenvinning av søppel til nye forretningsmodeller og en ny, helhetlig økonomi. I våre naboland har man heller valgt å debattere hvordan hele økonomien kan bli sirkulær for å nå klimamål, øke levestandard, skape arbeid og sikre velferd. Norge trenger en ny plan.

Trenger nasjonal strategi

I Jeløya-erklæringen lovte Solberg-regjeringen at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre.» Det er et tvingende nødvendig løfte. I tillegg til klimautfordringene, er verdens råvarebehov stigende og økningen skjer i stor grad i strategiske viktige råvarer som er sterkt begrenset i naturen. Innen 30 år er jorden trolig tom for kobber. Om 15 år er vi tomme for sink. Om 30 år er det slutt på nikkel.

Før Ola Elvestuen skal levere på Stortingets vedtak om utarbeidelse av nasjonal strategi for en sirkulær økonomi våren 2019, bør han derfor, i samspill med næringslivet, ta initiativet til en 21-prosess innenfor sirkulær økonomi. Sirkulær21 bør være et aktørdrevet, nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra våre folkevalgte. Slik kan den sirkulære økonomien løftes ut av regjeringserklæringen og inn i alle departement og deretter hele økonomien. Sirkulær21 må ikke begrenses til et klimapreget avfallsprosjekt.

Alt vi bygger og produserer i dag, skal rives og brukes til noe annet i fremtiden. Det krever planlegging fra tegnebrettet, via produksjon, bruk og ombruk, til gjenvinning og tilbake til et nytt tegnebrett. Med fornuftige, politisk vedtatte forskrifter, retningslinjer, virkemidler og økonomiske incentiver, vil næringslivet selv utvikle bærekraftige, klimavennlige forretningsmodeller. Aktører fra norsk næringsliv og interesseorganisasjoner står parat til å bidra.

Og initiativet fra Venstre til å holde en høring med et bredt spekter aktører om hvordan vi skal få dette til var et godt skritt i riktig retning.

Annonse