– Slik finansierer vi karbonfangsten

Kommentar: CO2-utslipp må kuttes raskere. Det får vi til med en ny avgift som betales av den som eier avfallet, ikke den som brenner det.

Vi må gjenvinne mer avfall i Norge. Vi må også kutte CO2-utslipp, både mer og raskere. Ikke minst i mange kommunale avfallsforbrenningsanlegg rundt om. Tenker du at dette er ambisiøst? Ja, det er det. Men gjort på en riktig måte, kan vi gjøre begge deler – og best av alt, vi kan skape ny industri og bidra globalt i tillegg.

Et virkelig colombi egg!

Ketil Kjenseth, er stortingsrepresentant for Venstre og leder i Energi- og miljøkomiteen. Foto: Liv Aarberg

Norge er blant de land i verden som ligger lengst framme i å utvikle en industriell verdikjede av å fange og lagre CO2. For tiden pågår utviklingen av et fullskala testprosjekt for dette, gjerne forkortet CCS, i regi av Gassnova, Norcem og Fortum Oslo Varme. Sistnevnte utvikler teknologi for å fange og lagre CO2 og andre røykgasser fra Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg i Oslo. Lykkes de med å fange gassen, transportere den over land til kai og deretter ut i Nordsjøen for å presse CO2 ned i tømte oljekamre, kan vi stå foran en stor mulighet ikke bare til å kutte utslipp – men også ta CO2 ut av atmosfæren.

Les også: – Vi er avhengig av et større marked for å få til produsentansvar

Muligheten til å realisere dette i avfallssektoren ligger i en ny, lik avgift på alt norsk restavfall på vei til forbrenning. Blir det litt dyrere å forbrenne, vil det stimulere til mer gjenvinning.  Gitt at avgiften innkreves av den som «eier» avfallet – og ikke den som brenner det. Gevinsten er at vi ikke trenger å bygge veldig mange nye forbrenningsanlegg i Norge og kan bruke noe av pengestrømmen på innovasjon og en ny klimateknologi som verden sårt trenger.

Folk flest sorterer

Vi er flinke til å kildesortere i Norge. Og bedre skal vi bli. Men vi er ikke like flinke til å materialgjenvinne. På terskelen inn i en sirkulær økonomi og i klimakuttenes tiår, må vi ta grep. Da kan vi like gjerne satse på å skape nye verdikjeder – i samme kast.

Per i dag materialgjenvinner vi 46% av alt avfall i Norge. I EU er målsettingen at 65% innen 2030. I tillegg har de store ambisjoner innen såkalt sirkulær økonomi; vi må utnytte ressurser på avveie bedre. Det vil si å gjenvinne, ombruke, bruke flere ganger og bruke lengre. Ser vi ut av Europa og til Asia og Afrika med stor befolkningsvekst og en lite utviklet avfallssektor, er potensialet både for opprydding i plast, kutt i klimautslipp og eksport av teknologi og kompetanse fra Norge enormt.

Les også:  KS Bedrift utfordrer regjeringen med fire forslag for å øke plastgjenvinningen

I 2010 skrotet vi den gamle forbrenningsavgiften i Norge. Den var lagt på forbrenningsanleggene, men den gjorde bare vondt verre. Den bidro til økt avfallseksport til Sverige, lavere lønnsomhet i avfallsøkonomien i Norge – og attpåtil bidro den heller ikke til økt materialgjenvinning. En ny avgift må legges på avfallseier – ikke på anleggseier.

Gassnova – slik det var ment

Gassnova ble opprettet i 2005, forrige gang Venstre satt i regjering. Akkurat som dagens suksessrike elbil-politikk. Nå kan vi sette Gassnova i stand til å være vår andre klimaverktøykasse, i tillegg til Enova. Med en avgift på 200 kr per tonn avfall og dagens innveide avfallsmengder i tonnasje, kan det være snakk om en årlig inntekt til Gassnova på 800 mill kr.

Med en relativt sett lav avgift kan vi skape et enda bedre avfallshierarki, bidra til mindre utslipp, kan og til til å utvikle en teknologi som både Norge og verden trenger. Karbonfangst og lagring er ansett som en av de mest lovende teknologiene for å løse den forestående klimautfordringen. Framover vil det komme både nye aktører og nye teknologier innen CO2-fangst og lagring til som må testes ut. Nå kan vi skape sandkassa for det i Norge. Å skape rom for slik industriell innovasjon og utvikling, koster. Men det gjør også klimaendringer.

Kommentar: Sirkulær resirkulering av kunnskapsløshet eller gjenvinning av fagkompetanse?

BioGassnova

Verden vil også trenge flere innovative løsninger knyttet til gass, da en stor del av verdens husholdninger bruker like mye gass som elektrisitet. I tillegg blir en del av omstillingen i skipsfarten og transportsektoren også avhengig av gass på kort og mellomlang sikt. Jo mer biogass og bio-LNG vi kan bidra med inn, jo bedre for klimaet. I tillegg til hydrogen. Som også er på vei inn på tanken.

Sammen med en god avfallspolitikk i Norge, kan vi kombinere dette med en bistands- og utviklingspolitikk. Norge har gått foran for å får til Regnskogfondet. Verden må også rydde både i avfall og fossil energibruk for å sikre kloden bærekraft. I sum kan dette altså bli vinn-vinn, både for Norge og verden.

Les også: CO2-avgift på avfallsforbrenning vil ikke redusere klimagassutslipp