– Vi er avhengig av et større marked

Klima- og miljødepartementet har tro på mer resirkulering av hardplast, men må jobbe internasjonalt for å få det effektivt.

Deponiene fylles til randen med hardplast. Dette var budskapet fra KS Bedrift i oktober. Her snakker vi om plast som benyttes til å lage for eksempel hagemøbler og enkelte leker. Organisasjonen gjennomførte en spørreundersøkelse blant sine medlemmer som arbeider med å håndtere og gjenvinne avfall, for å gi regjeringen råd om hvordan de kan få bukt med opphopningen av avfallet. Produsentansvar står øverst på listen blant svarene.

– Vi har et tidsvindu vi må utnytte, hvis ikke blir dette bare politiske symboler, sa direktør for avfall og gjenvinning Svein Kamfjord i KS Bedrift til Næringspolitikk.no da.

Les også:  KS Bedrift utfordrer regjeringen med fire forslag for å øke plastgjenvinningen

Noen dager senere sa statssekretær Sveinung Rotevatn i klima- og miljødepartementet at det var flere utfordringer i forslagene, som å innføre belønning til produsenter som gjenvunnet plast i produksjonen når flertallet av disse befinner seg i utlandet.

Les også: Regjeringen ser utfordringer i plastforslagene fra KS Bedrift

– Dette er en viktig miljøsak, og vi er glade fot alle gode innspill. Et produsentansvar sikrer innsamling av avfallet og finansiering av behandling. Men det sikrer ikke nødvendigvis at det finnes avsetning av plasten til nye produkter, sa Rotevatn da.

Bør brenne plasten

KS Bedrift har i ettertid hatt møte med hans kollega, statssekretær Atle Hamar.

Til Næringspolitikk.no sier Hamar at en utfordring er at det ikke er et fungerende marked oppe og står. Det må et større marked til, mener han, for å dette til å fungere. Derfor følger departementet nøye med på EUs plaststrategi, som vil være viktig for fremtidig håndtering.

Men slikt tar tid.

– Et kortsiktig tiltak framfor å deponere, må vi velge det nest beste alternativet – å lage energi av plasten på en miljøvennlig måte. Det er et greit alternativ, for plasten går ikke bare opp i røyk, men brennes på godtkjente anlegg og blir til miljøvennlig energi, sier Hamar.

Statssekretær Atle Hamar har troen på produsentansvar, men det avhenger av å ha et reelt marked. Foto: Klima- og miljødepartementet

Får til marked

Dersom plasten ikke kan bli sendt til gjenvinning for å ende i et nytt produkt, er det bedre at det blir til energi gjennom godkjent forbrenning. Selv om det går utenlands, mener statssekretæren. Det er uansett bedre enn at avfallet blir liggende på deponi.

Det finnes ingen kvikkfiks, mener han. Men det går fremover, hva gjelder plast. Fokus er større enn det var for bare to-tre år siden. Uansett er det etterspørsel som til en viss grad avgjør.

– Og vi er godt på vei til å få til et gjenvinningsmarked. Men vi må samhandle internasjonalt. Blant annet gjennom å bidra med bistand til utviklingsland som faktisk trenger basis kunnskap for å bygge kommunale avfallshåndteringssystem.

EUs strategi er viktig, med tanke på å skape marked, men Hamar understreker at det ikke er slik at regjeringen venter på Brussel.

Regulering også viktig

Samtidig er regulering vel så viktig, tror han og viser til maritim næring hvor fremskrittene er store – som følge av krav fra myndighetene. Det mener han driver innovasjonen fram og skaper nye marked.

I deler av landet er det en utfordring med transportleddet. Kina har nå stengt for import av plastavfallet. Dette har skapt problemer for avsetning av europeisk plastavfall, og også eksport av landbruksplast fra de norske bøndene har stoppet opp.

Men fram til dette har landbruket vært i toppen av gjenbruk. 86 prosent av plasten brukt i landbruket har så langt blitt gjenvunnet.

For to dager siden gikk fristen ut for å gi Difi tips til hvordan plast kan håndteres i offentlige innkjøp. Direktoratet skal innen utgangen av 2018 ha på plass en veileder om hvordan innkjøpere kan bruke mindre plast gjennom anskaffelser.