Mer urolig og truende bilde enn i oktober

Flere tusen jobber står ledige, ledigheten har sluttet å falle. Nå er tiden for ikke å ha en ekspansiv pengepolitikk, mener NHOs sjeføkonom.

– Fortsatt er det slik at vi har grunn til å tro at 2019 vil være et relativt godt vekstår. Stemningen er god, sa sjeføkonom Øystein Dørum i NHO under sin kvartalsvise presentasjon av økonomiske overblikk for tiden som kommer.

Noe svakere tendenser ser han i Storbritannia og i eurosonen. De globale tallene mener han det ikke er noe galt med, men momentum er avtagende.

Til Næringspolitikk.no sier Dørum at konjuktursituasjonen vi er inne i nå, er relativt god. Selv om den ikke er sterk. Sentralbankens oppgave er nå å sørge for gradis rentehevinger slik at rente og lån kommer på et normalt nivå. I et tempo som passer til økonomien og kronekursen.

– Vi trenger mindre drahjelp nå.

I budsjettpolitikken har det over en periode gitt voldsomt med gass, men budsjettet for inneværende år, og neste, er begge omtrent nøytrale. Det er riktig, sier Dørum. Dels på grunn av konjunkturene og store inndekningsbehov i budsjettene.

– Akilleshælen er kraftig jobbvekst, men ikke særlig nedgang i ledigheten. Hvorfor skjer det? Det kan være en god forklaring på det,som at vi får flere ut av hjemmene deres. Det er bra! Men vi tror ikke vi er nede på et normalt ledighetsnivå ennå, og ser tendenser til at mange unge ender opp på uføretrygd fremfor jobb. Vi må omsette jobbvekst i høyere deltaking i arbeidslivet for de som står utenfor, eller har marginal tilknytning arbeidslivet. Og vi må sørge for at bedriftene ikke går tomme for kompetanse. Utdanningsystemet må få folk gjennom og levere med relevant kompetanse. Samtidig som at NAV klarer påfyllings- og omstillingsjobben. De må klare å flytte flytte folk mellom regioner og bransjer, sier sjeføkonomien.

Ledighetsfallet stanset

I kvartalsrapporten heter det at mens sysselsettingen har en høy og stabil veksttakt, har nedgangen i arbeidsledigheten stanset opp. Ifølge Dørum er det en klar overvekt av bedrifter som har deltatt i NHOs undersøkelse som sier de skal øke sysselsettingen.

Han viser til at antall ledige stillinger er økt med 40 prosent, eller 20.000, de siste to årene til rundt 80.000. Samtidig rapporterer ti prosent av medlemmene deres at de mislyktes i å rekruttere folk og fem prosent sa de endte med å rekruttere medarbeidere med en annen formell kompetanse enn de var på jakt etter.

NHO mener antall sysselsatte vil øke over de neste tre årene med en veksttakt på mellom 1,4 og 1,7 prosent. Arbeidsledigheten ventes å gå ned mot 3,4 prosent i 2021

Handelsnæringen går gjennom en gripende endring, og både Virke og NHO har tidligere pekt på det høye antallet konkurser og avviklinger.

Les også: Venter flere konkurser i handelsnæringen

– Det er bare en ting å tenke: digitalisering og automatiseringen brer om seg og at dette treffer nye deler av arbeidslivet  Arbeidsplasser som kan automatiseres, vil i konkurranseutsatt situasjoner bli automatisert. I varehandel hvor det ikke skjer annet enn å ekspedere varer, vil nettet være en farlig konkurrent. Det er åpenbart, sier Dørum.

Så hvordan vil fjerningen av 350 kroner-grensen påvirke sysselsetting for fremtiden? Har det noe i det hele tatt å si. Jo, svarer sjeføkonomen, logisk sett har ordningen noe å si på sysselsettingen. Dessuten, mener han, er hele ordningen meningsløs.

Det globale bildet ligner forrige barometer for tre måneder siden. Litt lavere er vekstanslaget for tiden som kommer, i underkant av fire prosent.

Men risikoen for at bildet utvikler seg svakere enn ventet, har økt. Det er et mer urolig og mer truende bilde nå enn det var i begynnelsen av oktober. Som handelskrig mellom USA og Kina. Og Storbritannias Brexit.

Risiko der ute

Globale bildet ser likt ut som sist. Litt lavere vekstanslag. Ligger i underkant av 4 prosent, og 2 prosent i industrilandene og 5 prosent i vekstlandet.

Risiko for enda svakere bilder har økt. Mer urolig og truende bilde nå enn i begynnelsen av oktober.

Ser tiltakende lønns og prisvekst. OECD ser lønnsvekst på 3,2 prosent lønnsvekst.

– Kjerneinflasjonen er svært lav i eurosonen, selv om den er økende er den fortsatt lav. Den blir trukket opp for Storbritannia. Det er ingen dramatikk her, men vi ser en noe tiltagende inflasjonstrykk , sier Dørum og legger til: – Tiden for ultraekspansiv pengepolitikken er borte.

Markedsuroen kan gi hodepine, og kommer det inflasjons-overraskelser som igjen kan gjøre ugagn med rentene, kan det bli turbulent.

– Det er en risiko.

Det amerikanske boligmarkedet viser ifølge rapporten tretthetstegn, men utgjør ifølge Dørum neppe noen risikofaktor. Det er lite ledig og boligene er eldre enn de har vært på lenge – altså produseres det lite nye boliger.

Dersom veksten i det amerikanske markedet fortsetter fram til juli neste år, vil det bli den lengste ekspansjonsperioden i USAs historie. Det er normalt å gi gass i dårlige tider, skyter økonomen inn, men:

– Gir du gass i utforbakke bidrar det til overoppheting og høyere rente. Vi får heller ikke samme stimulanse. Veksten i amerikansk økonomi er kunstig høy akkurat nå.

Dempet fremtidstro

Brexit bidrar til økt usikkerhet knyttet til hvilke handelsavtaler man sitter igjen. Det har vært mye uryddig og blir det nei i parlamentet og de ikke får til avtale – risikerer landet sammenbrudd i handelforbindelsene. Det mener Dørum kan komme ganske umiddelbart.

Hjemme mener NHO utsiktene er ganske lyse. Neste år har de i sine prognoser jekket opp oljeinvesteringene med 15 prosent.

Flertallet av medlemsbedriftene sier de skal investere. I de ni første månedene i år var konsumet på 1,9 prosent – det er høyere enn ved samme tid i fjor. Men forbruksveksten dras likevel ned av svak vekst i varekonsumet. Vareforbruket har bare økt med litt over én prosent så langt i år.

Fremtidstroen på husholdningene har dempet seg gjennom de siste tre kvartalene. Dette trekker barometeret ned. I fjerde kvartal økte andelen som ønsker å spare mer.

– Forbruksveksten lå oppe på 4-5 prosent i året på 1990-tallet, nå tror vi på et par prosent. Det handler ikke om stemningen i husholdningene som er forholdsvis god, men moderat inntektsvekst.

Annonse