Forbrenningsanleggene beroliger Fremskrittspartiet og støtter ny avgift på avfall til forbrenning

En avgift på avfall som skal forbrennes slik Venstre og Avfall Norge tar til orde for, vil kunne gi pluss i klimaregnskapet. Det vil også kunne bidra til at Norge når forpliktelsene om å øke gjenvinning av avfall fra dagens 46% til EUs 2030-mål på 65%. Det vil være en billig måte for Norge å nå ambisjonene i Parisavtalen, skriver Ingrid Hitland, daglig leder ved BIR Avfallsenergi AS i Bergen og leder i Energigjenvinningsgruppen i Avfall Norge.

Fremskrittspartiets medlem i Energi- og miljøkomiteen, Terje Halleland, gir interessante synspunkter i intervju i Næringspolitikk.no torsdag 13.desember. Han sier at avfallseier må betale for miljøbelastningen ved behandling av avfallet. Det er i tråd med Forurensningsloven som sier at «forurenser betaler». Energigjenvinningsgruppen i Avfall Norge (”forbrenningsgruppen”) stiller seg bak Venstres forslag, og vi kan berolige Halleland med at vi  mener det ikke vil gå ut over vår bransje.

Les også:  – Slik finansierer vi karbonfangsten

Forbrenningsanleggene i Norge mener at en slik avgift ikke vil skape problemer for lønnsomheten og tilgangen på avfall til forbrenning i Norge. Dette forutsetter selvsagt at avgiften pålegges alt restavfall uavhengig av hvor det leveres.

Les også: Fremskrittspartiet skeptisk til Venstres avgiftsforslag

Det er dessverre billigere å brenne enn å materialgjenvinne i Norge i dag. Derfor går det avfallsfraksjoner til forbrenning som ville gitt lavere CO2-utslipp om de ble materialgjenvunnet i stedet. Årsaken er mangel på økonomiske virkemidler.

I Norge brenner vi 1,8 millioner tonn avfall. I tillegg sendes 1,2 millioner tonn avfall til forbrenning i utlandet (i praksis: Sverige). Norge kan med andre ord sortere og materialgjenvinne 1,2 millioner tonn avfall før vi kommer ned på nasjonal forbrenningskapasitet.

En slik reduksjon i mengden avfall til energigjenvinning vil ta lang tid. Det må bygges mer kapasitet til materalgjenvinning. Forutsetningen for en slik kapasitetsutbygging er økonomisk bærekraft. Kort sagt – lønnsomhet for materialgjenvinning.

En lik avgift på alt norsk avfall som skal forbrennes vil gi en økonomisk nødvendig håndsrekning til de som arbeider med materialgjenvinning i Norge. Blir det billigere eller like lønnsomt å materialgjenvinne som å energigjenvinne, vil avfallseierne ha et incitament til å velge materialgjenvinning som man ikke har i dag. I dag er forbrenning billigst.

Forbrenningsanleggene – organisert i Avfall Norges Energigjenvinningsgruppe – er sikre på at myndighetene raskt kan få på plass en slik avgift, uten tidkrevende utredninger. Hvilke klima- og miljøtiltak avgiftsinntektene skal benyttes til er vi sikre på at Stortinget finner en klok løsning på. Miljødirektoratet gir gode faglige råd om hva som må til for at Norge skal innfri sine klima- og miljøforpliktelser. Vi er derfor sikre på at om politikerne vedtar avgiften, vil den virke raskt og effektivt om man lytter til faglige råd fra Miljødirektoratet og kompetansen i Avfall Norge.